BARNDOMMENS  VOKSESMERTER  

Denne omtalen finner du i PROSA #1 2017

Natten som föregick denna dag

Johanne Lykke Holm

Albert Bonniers förlag

 

I sin debutroman Natten som föregick denna dag skriver Johanne Lykke Holm om grenselandet som eksisterer mellom barndommen og de voksnes verden. Vi følger jegets dagboknedtegnelser gjennom ett år, fra hennes trettende til hennes fjortende fødselsdag. Hver nedtegnelse er som et vitnesbyrd, en historie som blir fortalt gjennom poetiske skildringer. Roman begynner «Idag blir jag tretton. I dag har jag kammat mitt hår i olika frisyrer. Idag har jag lagt min barndom bakom mig för att möta verkligheten. Det här är titeln på den här dagboken» (Lykke Holm 2017: 6).

Jentas verden er barndomshjemmet. Lykke Holm tegner den ulykkelige oppveksten til et barn som strever med en følelse av utenforskap: et barn som ønsker at dagen hun ble født kunne slettes. Moren ser bare den eldre søsteren Cosima, som blir gjenstand for jentas sinne. Cosima er vakker og okkuperer moren. Cosima spiser saftig frukt og slikker seg om munnen. Jeget fantaserer om å helle kokende vann over hodet på søsteren og stikke henne i øynene med brennende gafler. Til tross for dette maner romanen frem et bilde av et ubrytelig bånd mellom de to søstrene. Når hennes eneste venn og fortrolige, hesten Elektra, dør er det Cosima som stiller opp i sorgen. Jeget spiller sine roller som barn, datter og søster. Men i hovedrollen hun har blitt tildelt, som barn, har hun ikke mulighet til å bryte ut av den familiære sfæren som fungerer som en undertrykkende struktur. Barndomshjemmet kan leses som en patriarkalsk struktur som fanger jenta i sin forestilling om et familieliv.

Johanne Lykke Holm utforsker det morbide og frastøtende i kontrast til det uskyldige og rene. Hun skildrer voldsfantasier, melketenner, sjokolade, te, råtten frukt og råtne kropper om hverandre. Jenta drømmer at hun lever med hysminaiene, figurer i gresk mytologi og etterfølgere av Eris gudinnen over kamp, strid og splid.

I natten som föregick denna dag drömde jag att jag levde tillsammans med hysminaierna. Vi var alla flickor. Vi sov i samma salar och vi åt ur samma burkar. Våra dagar var långa. Varje morgon gick vi ut i strid. Vi brukade starta små slagsmål och gatubråk. Vi brukade hitta våra offer i gryningen. Varje gränd var ett slagfält. Vi bar kniv och balisong. Vi bar likadana dräkter. Bomullsplagg som någon tvättade och stärkte. Från våra kinder rann blod och svett. Våra fiender kved omkring oss, på golvet och på marken. Det var en på alla sätt lycklig tid (165).

Som tittelen antyder står natten og drømmene sentralt. Nedtegnelsene begynner gjennomgående med «Idag» eller med tittelen «Natten som föregick denna dag.» Jenta benytter seg av drømmenes verden for å forstå både seg selv og den fysiske verden utenfor. Drømmene visker ut skillet mellom fantasi og virkelighet. Romanen tar natten på alvor, og omfavner drømmene som en fluktmulighet på samme tid som de leder mot dypere forståelse. På side 130 skriver Lykke Holm: «Jag förstod i drömmen att allting existerar i kraft av sina gränser, i kraft av en fientlig akt gentemot sin omgivning.» Jeg leser dette som et opprop: Et opprop om å ikke akseptere, men snarere overskride de rollene man blir tildelt. Uten handling forsvinner eksistensberettigelsen.

Romanen følger den unge jenta i prosessen med å skape sin egen identitet. Lykke Holm utforsker og utfordrer hva det vil si å være en kvinne. Gjennomgående i romanen er vektleggelsen av det okkulte. «Jag passerade ett fönster idag. Jag såg min spegelbild i glaset och tänkte: Vad är det där för en ful och ointressant flicka. Någon burde skaka henne eller bränna henne på bål, mura in henne i en vägg i ett kök eller på någon annan kall och fuktig plats» (139). Her alluderer Lykke Holm til hekseprosessene, der mennesker, ofte kvinner, ble beskyldt for å bedrive hekseri, for så å bli brent på bålet. Jeg kan ikke unngå å tenke på romanen Celestine av Olga Ravn. Et fellestrekk for de to romanene er at den litterære heksen står som en sentral skikkelse. Det feministiske tidsskriftet Fett hadde et nummer med temaet Heks. Der ble Ravn blant annet intervjuet om heksen som litterær figur. Hun viser til den litterære heksen som en som står utenfor. I stedet for å innrette seg etter makthaveren, skaper hun sin egen makt (Lundberg 2016: 27). I dagligtalen benyttes heks ofte i en negativ kontekst. I sine respektive romaner krever Lykke Holm og Ravn tilbake hekserollen. I stedet for å underkaste seg den allmenne oppfattelsen av hva en heks er, fremhever de heksen og fronter hennes mangefasetterte personlighet.

Natten som föregick denna dag er en kroppslig roman. Den unge jentekroppen skildres som ond, syk og fordervet. På samme tid er den sterk, vakker og fryktløs. Tankene og kroppen går i ett. Jenta beskriver sin egen sjel som å ha en ekkel brun farge, lik mørk medisin. Hun sammenligner sin egen kroppslukt som lukten inne i en kiste. «Jag vet att jag bär döden i mig. En glaslucka in i kroppen. Jag tittar in i meg själv och ser mina bölder. Min kropp är ingenting annat än en behållare för äckliga saker. Min barndom sitter under levern som ett dött organ» (51). Jenta forsøker å flykte fra seg selv og kroppen, slutter å se i speilet og snur seg vekk når hun passerer et vindu. Gjennom hår og beskrivelser av hår som fyller dagboksidene, får leseren et innblikk i jentas tanker om overgangen fra ung jente til voksen kvinne. Hun skildrer flettene sine som å være «en flickas börda» (10). Håret blir et bilde på kjønnsrollen jenta føler seg fanget i. Samtidig identifiserer hun seg med håret, som bidrar til at det mentale i romanen flyter inn i det kroppslige. Håret som vokser ut fra hodebunnen er dødt. Jeget sammenligner seg selv med noe dødt som fortsetter å vokse.

I Natten som föregick denna dag finnes det ikke et narrativ. Dagbokformatet skaper en egen rytme i teksten, fra den ene dagen til den neste. For hver nedtegnelse tar forfatteren seg tid til å stoppe opp og observere. Observasjonene danner tekstlige rom som ved hjelp av det surrealistiske og hverdagsrealistiske, det mytiske og det trolske, uttaler hvor vanskelig det er å være et barn. Johanne Lykke Holm forserer med bildets bærende kraft.

Natten som föregick denna dag er en radikal roman. Lykke Holm skildrer barndommens voksesmerter med et nyansert språk. Hun utforsker det groteske og det vakre, og omfavner alle aspektene ved nettopp det å være en ung kvinne. «Idag blir jag fjorton. Idag har jag kammat mitt hår i olika frisyrer. Idag har jag klippt av mig flätorna för att låta dem falla till golvet, som hår» (172).

 

Litteratur: 

Holm, Johanne Lykke. 2017. Natten som föregick denna dag. Stockholm: Albert Bonniers Forlag.

Lundberg, Joanna. 2016. «Heksen er overalt!» Fett. Feministisk tidsskrift. Red. Hedda Lingaas Fossum. Oslo, s. 27-29.

 

Av Anna Rustad Krokene 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s